Menneskelig kontroll over fremtidens drapsteknologi?

 

 

Alexander Harang er leder i Norges fredslag og fast spaltist i ukeavisen Ny Tid. Denne artikkelen kommer også på trykk i Ny Tid fredag 16.mai.

Denne uken avholdes verdens første multilaterale konferanse om autonome våpensystem i Genève. Hvis statene lykkes i denneøvelsen, kan forhandlinger om et internasjonalt forbud mot våpensystem som dreper uten menneskelig inngripen startes allerede i november.

Denne ukens anledning til en fredsreise til Genève er et viktig møte i Convention on Certain Conventional Weapons (CCW). Dette er FNs konvensjon for forbud og begrensning av våpen med særlig stor skadevirkning. Konvensjonen har i dag fem protokoller som forbyr splintvåpen som skaper svært små fragmenter, landminer, brannvåpen og blindende laservåpen. Denne uken er det autonome våpensystem – såkalte killer robots – som skal diskuteres.

CCW har 117 stater som parter, deriblant også Norge. Alle de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd er del av CCW. Et forbud mot drapsroboter fremforhandlet på denne arenaen vil derfor ha umiddelbar effekt på drapsrobotenes fremtid. Om vi ikke setter en stopper for utvikling, produksjon og bruk av drapsroboter nå, vil denne type våpen være i bruk om få år. For å forhindre dette etablerte en gruppe forskere og aktivister en kampanje for å forby drapsroboter i april 2013, Campaign to Stop Killer Robots. Undertegnede  er nasjonal talsperson for denne kampanjen. Vi er i dag en raskt voksende global allianse av organisasjoner, og vi har førti aktivister fra tolv land tilstede i Genève under ukens CCW møte.

Kampanjen mot Drapsroboter / Campaign to Stop Killer Robots

Skrevet av Taran Strand, Norges Fredslag

 

Kampanjen mot drapsroboter er en internasjonal kampanje som ble startet i april 2013. Målet med kampanjen er å forby utvikling, produksjon og bruk av drapsroboter, det vil si autonome våpensystemer. Disse er også kjent som LAR – lethal autonomous robotics.

Kampanjen består i januar 2014 av 50 ikke-statlige organisasjoner i 23 land, og er i kraftig vekst. Jody Williams er kampanjens fremste talsperson. Hun mottok blant annet Nobels fredspris i 1997 for sitt arbeid for å forby landminer gjennom den internasjonale kampanjen mot landminer. Norges Fredslag er en del av kampanjen mot drapsroboter, og Fredslagets leder Alexander Harang er nasjonal talsperson for kampanjen i Norge.

Hva er drapsroboter?

Når et våpen er autonomt betyr det at det ikke styres av mennesker. Drapsroboter er helautonome våpensystemer som oppsøker, identifiserer og tar avgjørelsen om å angripe mål, helt uten menneskelig innblanding. Flere robotvåpen med varierende grad av autonomi er allerede i bruk av blant annet USA, Israel, Sør-Korea og Storbritannia. Eksempler på disse autonome våpensystemene er droner og luftvernsystemet PHALANX.         

 

 

I løpet av det siste tiåret har bruk av droner endret krigføring dramatisk, og ført med seg mange humanitære og juridiske utfordringer. Droner er nå hyppig brukt av USA i deres globale krig mot terror, eksempelvis i Pakistan og Jemen.

I motsetning til drapsroboter er droner våpensystemer som fortsatt er avhengig av at et menneske tar den endelige avgjørelsen om å gå til angrep. Vi har allerede bittert fått erfare konsekvenser av denne høyteknologiske krigføringen. Et eksempel er hvordan det siden 2004 har blitt drept mer enn 3400 mennesker i USAs dronekrig i Pakistan. Vi vet at et stort antall av de drepte er sivile. Dette tross lovnader om disse høyteknologiske våpnenes presisjon.

En annen konsekvens er at gjennom å bytte ut soldater med maskiner på slagmarken blir det enklere for våre politikere å gå til krig og å ty til voldsmakt. Nå som vi ser en stadig økende grad av autonomi innen våpensystemene, øker bekymringen over de utfordringene dette fører med seg. 272 forskere og ingeniører gikk i 2013 ut med en kraftig advarsel mot utvikling av drapsroboter og de etiske, juridiske, moralske, politiske og teknologiske problemstillingene helautonome våpensystemer vil medføre.

Å la beslutningen over liv eller død gjøres av maskiner, krysser en fundamental etisk og moralsk linje og er uakseptabel bruk av teknologi. Hvordan kan for eksempel en robot kunne skille mellom sivile og stridende i en krigssituasjon? Dette er blant annet avgjørende for å kunne overholde internasjonal humanitær rett. Samtidig vil bruken av helautonome våpen skape store problemer med å avgjøre hvem som skal stilles ansvarlig for robotens handlinger når overgrep skjer: vil ansvaret falle på politikerne som har beordret angrepet, programmereren som har utarbeidet robotens dataprogram, produsenten, eller vil roboten selv stå ansvarlig?

Drapsroboter er 10 til 20 år unna slagmarken

Helautonome våpen er fremdeles ikke på markedet, men vi vet at utviklingen er i full gang. Flere nasjoner med høyteknologisk militærindustri, inkludert Kina, Israel, Russland, Storbritannia og USA, utvikler nå systemer som vil gi større autonomi til maskiner i krigssituasjoner. Killer robots kan høres ut som science fiction og noe som tilhører en fjern fremtid, men realiteten er at disse vil kunne være klar til å bli en del av krigsmaskineriet allerede innen 10-20 år. Det betyr at dit utviklingen er på vei i dag vil roboter snart kunne ta avgjørelsen over liv eller død, helt uten menneskelig innblanding.

Det er derfor det er enormt viktig å få på plass et forbud nå, og det haster.

 

Les NRK.no´s intervju med Fredslagets leder Alexander Harang: Drapsroboter er bare 10 til 20 år unna

Killer robots får nå stadig større oppmerksomhet og mange stater har ytret sterk skepsis mot drapsroboter, og bekymring for hvordan den teknologiske utviklingen løper foran lovverket. Samtidig er man redd for at disse nye våpensystemene vil sette nye skremmende standarder innen krigføring. Dette har ført til at flere stater har tatt opp problematikken rundt drapsroboter internt. Det er nå også stor bevegelse internasjonalt og 15. november 2013 ble det besluttet å starte internasjonale samtaler om hvordan man skal møte de mange utfordringene rundt helautonome våpen. Konvensjonen om visse konvensjonelle våpen (CCW) vedtok å møtes den 13 til 16 mai 2014 for å diskutere spørsmål knyttet til autonome våpensystemer. Totalt 117 stater er part i CCW, inkludert nasjoner kjent for å utvikle helautonome våpensystemer idag.

Dette er gode nyheter for oss som jobber for et forbud mot drapsroboter, og vi venter i spenning på utfallet av disse første samtalene. Det er derfor svært viktig å opprettholde et sterkt politisk press i tiden som kommer. Krav #4 i Norges Fredslags dronekampanje er at norske myndigheter må ta initiativ til et internasjonalt forbud mot drapsroboter.

For å holde deg oppdatert om vårt arbeid, følg oss på Facebook og se Fredslagets hjemmesider: http://www.fredslaget.no.