Syv år med politisk konsensus om norsk våpeneksport endelig brutt!

I går kom Stortingets Utenriks- og forsvarskomités merknader til stortingsmeldingen om norsk våpeneksport for 2012 (meldingen viser norsk eksportpraksis og -regelverk for 2012, les mld her). Norsk våpeneksport har fra eksportåret 2005 til og med 2011 blitt behandlet i Stortinget i enstemmighet på tvers av partiene. Ingen partier har derfor ytret motstand mot norsk våpeneksportpraksis i merknadsform på syv år, noe som har gitt en stilltiende aksept til tingenes tilstand. Fredslaget har i mange år jobbet hardt for å bryte denne konsensusen. Når nå tausheten endelig er brutt, har vi dermed grunn til å feire.

I gårsdagens innstilling tar partiene til orde for en rekke endringer i norsk våpeneksportpolitikk. Det kryr det av spennende og viktige merknader i komitéens innstilling! Det kan virke rart å feire merknader, men disse merknadene kan virkelig endre norsk krigsmaterielleksport om de følges opp skikkelig. I denne innstillingen er det både mindretalls- og flertallsmerknader. Utenriksdepartementet er pålagt å følge opp flertallsmerknadene, og ompartiene som fremmer mindretallsmerknader jobber hardt for det, kan også deres merknader skape viktige debatter som endrer norsk våpeneksport. Les merknadene her.

 

Merknader verdt å feire:

Det er faktisk så mange merknader vi er glade for å se i innstillingen, at det ville blitt et alt for langt og komplisert blogginnlegg om vi skulle forklart dem alle. Men la oss se litt nærmere på tre områder:

Diktatoreksport:

Fredslaget har i mange år arbeidet for å stanse alle typer krigsmaterielleksport til diktaturer og undertrykkende regimer. I fjor kom regjeringen med en sjupunktsliste for å systematisere vurderingen av menneskerettighetssituasjonen i mottakerland. Vi ønsket lista velkommen, men la vekt på at det viktigste er hva som skjer med eksportpraksisen, og at mottakerland som Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emirater og Kuwait ikke lengre bør få importere norsk krigsmateriell.

I år ser vi at vi får bred støtte for dette fra komitémedlemmer i mange partier. Vi håper disse merknadene følges opp, og at vi snart får se at norsk krigsmaterielleksport til diktaturer stanser. Her er høydepunktene i saken fra merknadene:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er viktig at sjekklisten blir konsekvent og systematisk anvendt, og at regjeringens risikovurdering fører til at det ikke eksporteres våpen til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre deler oppfatningen uttrykt av en rekke organisasjoner på komiteens høring vedrørende eksport av forsvarsmateriell – både A- og B-materiell – til autoritære regimer, eller til land hvor det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene. Disse medlemmer legger til grunn at innføringen av sjupunktslisten, samt en konsekvent og systematisk anvendelse av denne, vil bidra til at norsk forsvarsmateriell i fremtiden ikke kommer autoritære regimer, eller stater hvor det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene, i hende.

Norsk regelverk:

Fredslaget har også jobbet lenge for at norske myndigheter skal kreve en sluttbrukererklæring (en juridisk forsikring om at norske våpen ikke videreselges til land vi ikke ville solgt direkte til) av allierte land (NATO, Norden og andre nære land som for eksempel Australia), og at norske våpenfabrikker i utlandet også må følge norsk regelverk når de eksporterer krigsmateriell. Den forrige regjeringen jobbet noe med sluttbrukererklæring, men arbeidet stanset opp. Når det kommer til om norske fabrikker i utlandet skal følge norske regler, viste Stortingets behandling av eierskapsmeldingene i 2006 og 2011 at det heller ikke var politisk stemning for dette. Kanskje kan Senterpartiet, Venstre og SV få gjort noe med dette nå, da disse partiene fremholder at:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen innføre sluttbrukererklæringer fra alle land, også NATO-land og andre nære allierte. Det er viktig at tidligere regjeringers arbeid på dette området videreføres.

Disse medlemmer ser det videre som naturlig at norske statseide selskapers eksport fra fabrikker i andre land følger norsk eksportregelverk.

Krigsmaterielleksport som forer våpenkappløp:

I årets høringsrunde, la Fredslaget særlig vekt på at norsk krigsmaterielleksport til land og områder i våpenkappløp må stanse. I 2012 åpnet regjeringen for eksport til Indonesia, som nå tar del i et av verdens største rustningskappløp. Les mer om dette i vårt høringsinnspill her. Dette er et tema som ikke er blitt mye diskutert, selv om det siden 2010 er åpnet for krigsmaterielleksport til land som Algerie (i våpenkappløp med både Marokko og Libya) og India (som lenge har ligget i våpenkappløp med både Pakistan, Kina med flere)., Vi er derfor veldig glade for at Venstre og SV tok opp denne saken i en egen merknad som følger:

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2012 ble åpnet for våpeneksport til Indonesia. Disse medlemmer understreker at det pågår et bekymringsfullt våpenkappløp i Sørøst-Asia og Sør-Asia og vil presisere at norsk eksport av forsvarsmateriell til land i området ikke bør bidra til våpenkappløp.

Hva skjer nå?

Nå skal vi i Fredslaget jobbe hardt sammen med partiene som står bak disse merknadene (Ap, Sp, Krf, Venstre og SV) for å følge opp merknadene. Dette bør både få konsekvenser for Utenriksdepartementet som norsk eksportkontrollmyndighet, og den norske våpenindustrien. Stortingsmeldingen skal opp til behandling i plenum tirsdag 25. februar, og det blir spennende å se hva partiene tar opp i den debatten, og ikke minst hvordan utenriksministeren vil respondere på merknadene.

Fredslaget vil uansett jobbe for at alle gode innspill til ny norsk våpenhandelspolitikk i årets innstilling blir fulgt opp, og for at den gode diskusjonen og det politiske meningsmangfoldet i våpenhandelsdebatten fortsetter Etter syv år med politisk konsensus rundt norsk våpeneksport, blir det nå svært spennende å se hva dette kan føre til.

Skrevet av Alexander Harang og Hannah Eline Ander i Norges Fredslag

Skjermbilde 2014-02-13 kl. 14.52.23

 

Advertisements

Stortinget bør stanse den norske våpeneksporten til India

Skrevet av Alexander Harang, leder i Norges fredslag

Indian-navy-submarine-620x250

Vi i Fredslaget følger den norske våpeneksporten nøye. Siden 2009 har vi derfor registrert at norsk forsvarsindustri i økende grad sikter seg inn mot det store indiske våpenmarkedet. Dagsavisens avsløring om endringer i norsk våpeneksportpolitikk ovenfor India 6. januar, er i denne sammenheng svært alvorlig. Det verste med dagens situasjon er at politikkendringen ovenfor India som Dagsavisen avslører ikke er behandlet i Stortinget. 

Ut fra de årlige eksportkontrollmeldingene Utenriksdepartementet (UD) produserer for Stortinget, ser vi at det i 2010 ble åpnet for norsk krigsmaterielleksport til India. Dette var en endring i eksportpraksis, etter at UD foregående år hadde nektet norske våpenprodusenter eksport til India. I 2011 økte så norsk krigsmaterielleksport til India med over 1.5 millioner nok, mens det i siste eksportkontrollmelding (Mld St 49 fra 2013) fremkommer at slik eksport opphørte i 2012. Samtidig melder Dagsavisen at det i 2012 ble åpnet for eksport av nye typer krigsmateriell dette året (såkalt A-materiell), og at Forsvarsdepartementet sammen med våpenindustrien har vært på våpenpromoteringstur til landet så sent som i desember 2013. Da årets Melding til Stortinget om norsk våpeneksport skal informere om endringer i eksportpraksis og dertil regelverk i 2012, mener vi i Fredslaget at informasjonen Dagsavisen nå frembringer selvsagt skulle vært redegjort for i den våpenhandelmeldingen Stortinget i skrivende stund behandler. At meldingen ikke orienterer om politikkendringen er svært alvorlig.

21801816

Fredslaget mener minst fire kriterier i det norske eksportkontrollregelverket taler for at norsk eksport av krigsmateriell til India ikke skal tillates. Dermed bør heller ikke slik våpeneksport promoteres, slik Dagsavisen avslører. For det første er India part i et svært destabiliserende våpenkappløp med Pakistan, landet UD forøvrig har gitt flest avslag på eksportlisenssøknader i forhold til det siste tiåret. India er også deltagende i våpenkappløpet i Sør-Kinahavet, med land som Kina, Vietnam, Malaysia og Indonesia. Indias rolle i regionens våpenkappløp er også avgjørende for at landet er blitt verdens største våpenimportør, og dermed utgjør et betydelig markedspotensiale for norsk våpenindustri i dag. Samtidig som India øker sitt enorme militære forbruk gjennom våpenimporten, er India også det landet i verden med flest fattige. Landets våpenimport synes å gå på bekostning av landets fattigdomsbekjempelse. I tillegg preges India av interne konflikter og menneskerettighetsbrudd, der også statlige sikkerhetsstyrker dreper og torturerer. Alle disse fire beveggrunnene for å stoppe den norske våpeneksporten til India burde få Stortinget til å sette foten ned for den kontroversielle eksporten.

Flere av kriteriene i EUs adferdskodeks for våpeneksport, som også er legalt bindende for Norge, burde av overnevnte grunner forhindret norsk krigsmaterielleksport til India. Herunder spesielt kriterium 4, hvilke adresserer mottakerlandets rolle i våpenkappløp og regional stabilitet, kriterium 8, som sier at eksporten ikke skal undergrave mottakerlandets evne til utvikling, kriterium 2 om respekt for menneskerettigheter i mottakerlandet og kriterium 3 om hensyn til intern sikkerhetssituasjon i mottakerlandet.

0101230

Fredslaget har fremlagt den overnevnte argumentasjon om hvorfor Norge ikke burde tillate eksport av krigsmateriell i høringer på Stortinget ved en rekke anledninger. Vi tok opp saken både i høring om forsvarsbudsjettet for 2014, og i høringen om norsk våpeneksport i desember 2013. Vi vet derfor at Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget er kjent med våre argumenter imot våpeneksporten til India, men etterlyser fortsatt svar på hvordan partiene i komiteen vil forholde seg i saken.

I morgen skal Utenriks- og forsvarskomiteen imidlertid avgi sin innstilling til fjorårets våpeneksportmelding. Her er det altså fortsatt mulig å endre norsk våpeneksportpolitikk ovenfor India, om da politikerne måtte ønske dette. Fredslaget venter i spenning. 

Økt krigsmaterielleksport, NATO-lojalitet og mer krigsdeltakelse med de blå-blå?

Dette innlegget er skrevet av Alexander Harang, leder i Fredslaget

Vi i Fredslaget har tatt en titt på den nye regjeringsplattformen for å finne ut hvilken fredspolitikk de blåblå vil føre. Det ser ut til at de blåblå legger opp til å styrke våpenindustrien, en sterkere NATO-lojalitet og en mer positiv linje til å bidra i internasjonale militære operasjoner. Dette kan føre til at vårt internasjonale rykte som fredsnasjon svekkes. Se kapittel 8 i regjeringsplattformen for å finne de blåblås politikk på sikkerhet og forsvar.

Blå-blå støtte til norsk krigsmateriellindustri
I den nye regjeringsplattformen kan vi lese at Høyre og FrP ønsker å styrke norsk krigsmateriellindustri i det internasjonale markedet. Dette betyr at norsk våpeneksport vil fortsette å øke under de blåblå. Dette er bekymringsverdig. Fredslaget ønsker en mindre våpenindustri, ikke større. Norsk våpenindustri er allerede oversubsidiert og overbeskyttet. Under de rødgrønne er den norske krigsmaterielleksporten mer enn doblet i volum. Om denne trenden fortsetter vil Norge i enda større grad bidra til krig, ustabilitet og underutvikling i verden.

Vår jobb er å styrke norsk fredspolitikk, og den eksplisitte støtten til krigsmateriellindustrien i den nye regjeringsplattformen er en klar forverring sammenlignet med Soria Moria-erklæringen, som blant annet la vekt å styrke kontrollen av norsk våpeneksport. Samtidig har de rødgrønnes politikk i praksis vært å styrke våpenindustrien, gjennom store subsidier og manglende tiltak for å begrense norsk våpeneksport.

Det vil bli interessant å se om den blåblå regjeringen kommer til å føre en annerledes politikk på dette feltet enn de rødgrønne gjorde i praksis. Det gjenstår å se om dette er et ytterligere steg vekk fra fredspolitisk tenkning, eller om dette vil bety en status quo i forhold til krigsmateriellindustrien. Norge vil skåre høyere internasjonalt ved å være en eksportør av fred, heller enn krigsmidler. I dag tillater vi vår krigsmateriellindustri å profittere på krig. Dette er umoralsk, og svekker vårt rykte som fredsnasjon.

Økt NATO-lojalitet og krigsdeltakelse?
Det står ikke eksplisitt i regjeringserklæringen at Norge skal øke sin krigsdeltakelse, men det er ikke usannsynlig at dette er konsekvensen av den politikken som fremlegges. Den nye regjeringen viser langt større NATO-lojalitet enn de rødgrønne. Det vil derfor være enda vanskeligere for de blå-blå å si nei å bidra i internasjonale krigsoperasjoner enn det var for deres forgjengere.

Den nye regjeringsplattformen har en interessant formulering i at norsk deltakelse i FN- og NATO-operasjoner skal bidra til sikkerhet og fred i Norge og internasjonalt. Om dette betyr at landets sikkerhet må styrkes for at Norge skal få dra ut på nye krigs-tokt i NATO-regi, er dette nytt i norsk politikk. Eksempelvis er det ingen tvil om at nordmenns sikkerhet ble svekket av at Norge angrep Libya i NATO-regi i 2011. Ingen partier på Stortinget har imidlertid brukt denne argumentasjonen for at Norge ikke skulle gå til krig i Libya.

Det er på tide å ta en større NATO-debatt i Norge. NATO har i praksis gått fra å være en forsvarspakt til en angrepspakt. I motsetning til hva Høyre og Frp predikerer, bør Norge derfor ta avstand fra NATO, og heller utvikle en selvstendig sikkerhetspolitikk i samarbeid med våre naboer. Vil Norge egentlig tape noe på å være mindre lojale ovenfor NATOs og EUs militærpolitikk? I øyeblikket ser det ikke slik ut. Mange NATO-land tok avstand fra krigen i Libya, og mange valgte å ikke bidra i okkupasjon av Irak eller Afghanistan, slik Norge gjorde. Den politiske kostnaden av å ta egne valg i disse tilfellene har i ettertid vist seg å ikke være særlig store. Dette tyder også på at Norge kan overleve som NATO-medlem, selv om vi skulle innta en langt mer NATO-kritisk holdning enn i dag.