Fredens økonomiske effekt

Krig, med opprustningen og våpenhandelen som følger med, betyr penger i kassen for våpenprodusenter. Men på samfunnsnivå er fred svært mye mer lukrativt.

Institute for Economics and Peace (IEP) har siden 2010 publisert rapporter som tar for seg den økonomiske effekten av krig og fred. Årets rapport, som tar for seg situasjonen i 2016, viser stort sett det samme som tidligere års rapporter, nemlig at konflikt har forferdelige økonomiske og utviklingsmessige konsekvenser for et samfunn, og at bærekraftig utvikling og fred henger nøye sammen.

I 2016 tapte verdensøkonomien $14,3 billioner som følge av vold og væpnet konflikt, tilsvarende 12,6 % av det globale BNP. En svært betydelig andel av de ressursene verden produserer og konsumerer går med andre ord med til å tilrettelegge for, begrense og håndtere konsekvensene av væpnet vold, både knyttet til konflikter og voldelig kriminalitet.

Innbakt i dette enorme tallet finner vi både produksjon og salg av våpen og annet militært utstyr, kostnader knyttet til krigføring og gjenoppbygging etter væpnet konflikt, og kostnader for voldsbegrensende tiltak, inkludert fredsbygging. I tillegg kommer indirekte, mer langvarige, økonomiske konsekvenser, blant annet som resultat av tapte inntekter forårsaket av mindre investeringer, lavere økonomisk vekst, og ødeleggelse av fysisk kapital, inkludert infrastruktur. Innvirkning på menneskelig kapital må også regnes med, inkludert tapt utdanning, flyktningestrømmer, og fysiske og psykiske helsemessige konsekvenser.

Moderne krigføring har ikke bare katastrofale direkte menneskelige kostnader. I tillegg ødelegges veier, vann- og strømforsyning, kommunikasjonslinjer, skoler og sykehus. Dette vil koste store pengesummer å bygge opp igjen, og medføre økt menneskelig lidelse. De utviklingsmessige og økonomiske konsekvensene vil vedvare lenge etter at en konflikt er over. IEP har beregnet at den økonomiske kostnaden for krigen i Syria tilsvarer 67 % av landets BNP, og denne kostnaden vil fortsette å prege landet i mange år etter at våpnene eventuelt er lagt ned.

Mens nyhetsmediene med god grunn fokuserer på det grusomme som skjer i land som Syria, Irak og Jemen, opplevde 93 land en positiv utvikling i forhold til fred i 2016. På den andre siden registrerte 68 land en negativ utvikling. Resultatet av dette ble en positiv utvikling for fred og voldsnivå i verden i fjor, og IEP har beregnet at denne forbedringen tilsvarte en reduksjon i kostnadene for vold på 3 %, eller $431 milliarder.

Dersom verden hadde brukt 10 % av voldens kostnader på utviklingsformål, ville dette representert nesten en tidobling av dagens innsats for å oppnå FNs bærekraftsmål. Eventuelt kunne den samme summen blitt brukt til å tredoble ressursene benyttet til det globale arbeidet for å stanse, reversere og tilpasse oss til klimaendringene.

Dersom vi ønsker å redusere voldsnivået i verden er det behov for å investere i fredsbygging og forebygging. Til tross for at disse investeringene stort sett vil være mye lavere enn kostnadene ved å føre, og rydde opp etter, en krig er det ofte liten vilje til å gjøre denne typen investeringer. IEP antar at hver dollar investert i fredsbygging kan føre til en nedgang i kostnadene for konflikt og vold på $16. Dessverre er det landene som er i størst fare for å rammes av konflikt, og har det største behovet, at disse investeringene er lavest.

Advertisements

Mer vold i 2015

Institute for Economics and Peace (IEP) publiserer hvert år en global fredsindeks. Årets rapport peker på en negativ langsiktig utvikling.

Uten navn Global Peace Index 2016 beskriver en mer urolig verden, med en enorm bruk av ressurser på krig og konflikt. Siden 2008 har verden, i følge rapporten, blitt 2,44 % mindre fredelig, og antallet drepte i krig er mer enn femdoblet i samme tidsperiode, fra rundt 20 000 til 100 000. Antallet dødsfall forårsaket av terrorangrep er høyere enn på flere tiår, og antallet mennesker på flukt har ikke vært høyere siden andre verdenskrig.

Trenden det siste tiåret representerer et brudd med utviklingen vi har sett siden 1945 mot en stadig fredeligere verden. Det er først og fremst konflikter og urolighet i Midtøsten og Nord-Afrika som påvirker utviklingen i denne retningen. Antallet land i verden som blir mer fredelige (81) er høyere enn antallet som opplever en negativ utvikling (79), men i sum gjør disse landene at verden sett under ett har blitt mindre fredelig.

Landene i verden som i størst grad er preget av konflikt og uroligheter blir stadig mindre fredelige. I denne enden av spekteret er det Syria, Sør-Sudan, Irak, Afghanistan og Somalia som utmerker seg som verdens minst fredelige land. I den andre enden av spekteret finner vi Island, Danmark, Østerrike, New Zealand og Portugal. Europeiske land kommer best ut på oversikten, mens USA havner et stykke ned på listen, først og fremst på grunn av sin deltagelse i konflikter i andre land. Blant landene som har hatt den mest negative utviklingen siden i fjor finner vi Jemen, Tyrkia, Libya, Bahrain og Ukraina. Regionalt er det Midtøsten og Nord-Afrika, Sør-Asia, Russland og Eurasia og Afrika sør for Sahara som kommer dårligst ut.

Indeksen viser at de militære utgiftene som andel av brutto nasjonalprodukt har gått ned i 66 % av verdens land siden 2008. Men de økonomiske kostnadene ved krig og konflikt er fortsatt skyhøye, først og fremst som et resultat av militære utgifter. Verden tapte $13,6 billioner i 2015, 13,3 % av verdens samlede BNP, som et resultat av vold og konflikt. Militære utgifter ($6,2 billioner), kostander til sikkerhet ($4,2 billioner), tap grunnet vold og kriminalitet ($2,5 billioner) og ødeleggelser og tap forårsaket av konflikt ($742 milliarder) utgjør hoveddelen av kostnadene. Til sammenligning bruker verden $15 milliarder, eller 2 % av kostnadene av ødeleggelser og tap forårsaket av konflikt, til fredsbygging og fredsbevaring.

IEP har regnet ut at en 10 % reduksjon i bruken av vold i verden vil frigjøre økonomiske midler tilsvarende den totale verdien på verdens på mateksport, eller ti ganger verdien av verdens statlige utviklingsbistand.

I rapporten tar IEP i tillegg for seg positiv fred, de institusjonene, holdningene og strukturene som skaper og opprettholder fredelige samfunn. Bærekraftig fred betyr ikke bare fraværet av vold, men også respekt for andres rettigheter, fravær av diskriminering basert på kjønn, etnisitet, religion og kultur, fordeling av ressurser, lite korrupsjon og godt styresett. Mens land som scorer høyt på positiv fred oftere rammes av økonomiske kriser, rammes land som scorer lavt oftere av interne kriser, som væpnet konflikt og voldelig politisk endring. Landene som kommer godt ut i forhold til positiv fred henter seg også lettere inn etter en krise, og er bedre rustet til å stå imot politiske kriser og bedre i stand til å velge ikkevoldelige alternativer til konflikthåndtering når en krise oppstår.

Rapporten tar i tillegg for seg bærekraftsmål 16, fred, rettferdighet og sterke institusjoner, og konkluderer med at 15 av målets 23 indikatorer er målbare ved bruk av eksisterende kilder, mens de resterende 8 må måles ved hjelp av andre indirekte indikatorer. Begrenset tilgjengelig, troverdig og objektiv data vil likevel gjøre det utfordrende å måle indikatorene på en fullgod måte. Sårbare og konfliktrammede stater hadde i gjennomsnitt 25 % større sannsynlighet for ikke å ha nådd FNs utviklingsmål enn andre land. Disse landene risikerer også å havne i den såkalte konfliktfellen, en situasjon hvor stater rammes av konflikter som blant annet er drevet av lav sosioøkonomisk utvikling, og konfliktene medfører ytterligere redusert utvikling, som igjen øker faren for videre, eller ny, konflikt.

Rapporten kan leses i sin helhet her: http://static.visionofhumanity.org/sites/default/files/GPI%202016%20Report_2.pdf