Denne uken arrangerte Norges Fredslag, i samarbeid med PRIO, Norsk senter for menneskerettigheter og Norsk senter for humanitære studier, et frokostseminar om droner og dronekrig. I den forbindelse tok Chris Woods, leder for organisasjonen Airwars, turen til Oslo, og holdt en svært interessant presentasjon. Fredslaget tok også en prat med Woods etter seminaret.
Airwars arbeider med å overvåke og dokumentere krigen mot IS i Syria, Irak og Libya, både angrep utført av de ni landene i koalisjonen ledet av USA og av Russland. Målet er å gi en god og etterrettlig oversikt over antall angrep og antall sivile som rammes av disse.
– Vi følger offisielle uttalelser og kilder som omtaler angrep mot IS, samt internasjonale nyhetsmedier og sivilsamfunnsorganisasjoner, sier Woods. – I tillegg har vi researchere som overvåker omtaler av angrep i lokale medier og sosiale medier i Syria og Irak. På den måten får vi inn store mengder rapporter. Vi prøver alltid å verifisere rapporterte hendelser med minst to urelaterte kilder, og også å knytte hendelsene til flyangrep rapportert av de krigførende landene.
– Når vi mener at vi har et bilde av hva som har skjedd publiserer vi informasjonen på hjemmesiden vår (www.airwars.org), og bruker opplysningene i samtaler med blant annet USAs og Storbritannias militære.
Så langt har Airwars dokumentert nærmere 26 000 luftangrep mot Syria og Irak utført av koalisjonen siden august 2014. 13 500 av disse er utført mot mål i Syria, 12 300 mot mål i Syria. Over 93 000 bomber og missiler har blitt sluppet over landet, og minst 5117 sivile skal ha blitt drept i angrepene. Airwars har siden september 2015 også fulgt Russlands krigføring i Syria, og har identifisert rundt 2000 russiske angrep på sivile eller sivil eiendom, noe som angivelig har medført minst 8300 sivile dødsfall. Airwars spesifiserer imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til tallene.
– Da vi begynte å følge med på russiske angrep i Syria dokumenterte vi veldig høye sivile tapstall, fortsetter Woods. – Russerne er flinke til å velge ut mål, men bruker ofte ”dummere” bomber enn koalisjonens fly. Resultatet er et antatt behov for større eller flere bomber, og dette har gått ut over sivile. I tillegg var det en del som tydet på at russiske piloter angrep sivile mål med overlegg.
– Men i 2017 har vi sett en endring. Mens russiske fly tar livet av færre sivile, har antallet sivile drepte i koalisjonsangrep gått dramatisk opp. Vi har nesten sett en dobling i antallet drepte sivile under Trump, uten at vi kan si sikkert at handler om ham. Angrepene mot Raqqa og Mosul gjorde at en økning var forventet, men en så stor økning må skyldes noe annet.
Som en del av dette arbeidet dokumenterer Airwars også droneangrep. 19 % av oppdragene og 3 % av luftangrepene i Irak og Syria er utført av Predator-droner, mens henholdsvis 14 % og 4 % er utført av Reaper-droner. I tillegg kommer droneangrep i Afghanistan, Jemen, Libya og Somalia.
En av trendene Woods kommer inn på er den økende spredningen av droner, og hvilke konsekvenser denne kommer til å ha.
– Siden det første dødelige amerikanske droneangrepet i 2001 og fram til 2014 var det kun USA og Israel som hadde væpnede droner. Men etter det har vi sett en endring. Omtrent 1/3 av alle britiske angrep i Syria og Irak utføres nå med droner. Iranske og tyrkiske egenproduserte droner opererer i Syria. Kina har seilt opp som en stor produsent av droner, og har vist seg villig til å eksportere disse med relativt lite restriksjoner. De forente arabiske emirater har operert hemmelige dronebaser i Libya og brukt droner til å støtte en av partene i landets borgerkrig. I tillegg har de to første dronemaktene utvidet sin egen bruk. Israel har brukt droner i Syria, Sudan og Libanon, og under USAs angrep på den libyske byen Sirte i 2016 ble over 80 % av angrepen utført med droner.
Woods peker på i alle fall tre problematiske trekk ved denne utviklingen. For det første har droner spredt seg til land som Tyrkia, Nigeria og Pakistan, som i tillegg til Israel alle har brukt droner mot det de definerer som interne trusler (palestinske grupper, kurdiske grupper, Boko Haram). Dette reiser en del veldig viktige menneskerettslige problemstillinger det er viktig å ta tak i. For det andre har dronene også spredt seg til ikke-statlige grupper. Bare i løpet av de siste 16 månedene har IS og Hezbollah klart å bevæpne hobbydroner og brukt disse med suksess. De har tilpasset og perfeksjonert allerede eksisterende utløsermekanismer, som kan 3D-printes. Dette åpner for nye typer terrorangrep som det hittil har vært vanskelig å forsvare seg mot. For det tredje kan denne spredningen av droneteknologien, og det faktum at bruken av droner i krig blir stadig vanligere, bidra til en endring av måten krig føres på. Vi ser allerede at en del grupper i større grad trekker in i byer, i visshet om at de ikke kan overvinne en teknologisk og militært overlegen motstander på en konvensjonell slagmark. Denne asymmetrien medfører mer bykrig, som igjen betyr flere sivile ofre.
– Det kan imidlertid komme noe positivt ut av disse bekymringsfulle trendene, mener Woods. – Med en gang USAs tilnærmede monopol på væpnede droner ble brutt, begynte man å se på spredning som et potensielt problem for sikkerhet og stabilitet. Spredningen til ikke-statlige aktører understreker dette, og forsterkes av terrorfrykten som eksisterer i mange land. Det er nok vanskelig å begrense selve spredningen. Men det er allerede samtaler, blant annet i FN og EU, om muligheter for å legge begrensinger på hvordan droner brukes, og dette er en positiv utvikling.
På spørsmål om denne typen arbeid nytter er Woods optimistisk. – Til tross for at vi er åpent kritiske til mye av krigføringen i Syria og Irak, får vi nå anledning til å sette oss ned med militære ledere i land som USA og Storbritannia. De hører på oss, selv om de ikke alltid er enige med oss. Koalisjonen har tatt ansvar for litt over 600 sivile dødsfall i krigen mot IS, men høytstående embetsmenn har innrømmet i samtaler med oss at dette antallet er for lavt og at det virkelige antallet trolig ligger et sted mellom deres tall og de tallene vi opererer med.
Nå ser vi også eksempler på at koalisjonen justerer sine tall på sivile ofre etter input fra Airwars. Så dette viser at det er mulig å påvirke. Om dette bidrar til å endre praksis i krigføringen er et annet spørsmål.
Folk lager fred 