Kinas standhaftighet settes på prøve i Sør-Kinahavet

Konflikten i Sør-Kinahavet har ulmet i mange tiår, med flere tilfeller av væpnede sammenstøt mellom de ulike partene. De siste årene har spenningen økt hovedsakelig mellom Kina på den ene siden, og de andre nærliggende kyststatene med USA som alliert, på den andre siden. I 2013 gikk Filippinene til sak mot Kina som gjør krav på store deler av Sør-Kinahavet, inkludert øyer og rev utenfor Filippinene. Om en uke kommer dommen fra Haag som avgjør om Filippinene har krav på deler av dette området eller ikke.

Sør-Kinahavet er et havområde med en rekke mindre øyer og korallrev – de fleste er ubebodde og mange av øyene rekker bare såvidt over havoverflaten. Det antas at det er store mineral-, olje- og gassforekomster på øyene og i havbunnen, i tillegg til at havområdet er rikt på fiskeressurser. En tredjedel av verdenshandelen går også via skipsrutene gjennom dette området, med en årlig vareverdi på 5000 milliarder dollar.

Sør-Kinahavet har vært kilde til konflikt i flere tiår, da hvor grensene til de nærliggende kyststatene skal gå har vært omstridt, og disse statenes suverenitetskrav har overlappet hverandre. For å forsterke sine suverenitetskrav har kampen om de mange hundre små øyene i havet tilspisset seg. Kina satte nylig i gang en massiv utbygging av kunstige øyer med militære anlegg for å forsterke sitt suverenitetskrav og nærvær i havområdet. Både Vietnam og Filippinene har allerede drevet kunstig øy-utbygging i noen år, men i mye mindre skala. Øy-utbyggingen risikerer ytterligere konfrontasjoner mellom landene og forsterker spenningene.

Asia er en prioritert utenrikspolitisk region for USA, noe som innebærer å forsterke båndene til land i regionen, men også økt amerikansk militært nærvær i havområdene. Dette har ført til kinesisk bekymring for at USA vil forsøke å begrense Kinas rolle i sine nærområder. En styrket kinesisk marine trekkes fram av USA som en potensiell utfordring til deres posisjon i Stillehavet.

Sør-Kinahavet er viktig for Kina som en regional stormakt, i tillegg til at de oppfatter området som sin egen bakgård. Området er viktig for Kinas selvbilde og har blitt et nasjonalt symbol. I tillegg til å kontrollere handelsruten og sikre havområdet mot utenlandske militære styrker, er Kina opptatt av å få rettighetene til de potensielt enorme olje- og gassforekomstene som man tror befinner seg i havbunnen. Dette ville sikret Kinas energiforsyning og -uavhengighet i større grad enn det som er tilfelle i dag.

I tiden frem til dommen fra Haag har spenningene økt i havområdet. Kina har trappet opp militært nærvær og øvelser i Sør-Kinahavet, og senest 4. juli varslet de om en stor militær øvelse som settes i gang fra 5. til 11. juli. Kinesiske myndigheter varsler at det vil være forbudt for andre skip å seile i dette farvannet i løpet av perioden øvelsen pågår. 

Kinas krav
Gjennom det som kalles «Den nistiplede linje», har Kina markert sitt krav i Sør-Kinahavet. Kina begrunner sitt krav med historiske rettigheter til havområdet, men dette er omstridt og tilbakevises av flere som mener kravet er fra nyere tid. Den nistiplede linjen avgrenser nærmere 90% av havområdet og langt inn i de andre landenes eksklusive økonomiske soner. Flere av Kinas naboland, og USA, har derfor hevdet at linjen og Kinas krav strider mot internasjonal folkerett, spesielt FNs havrettskonvensjon (UNCLOS). Land som grenser til havområder har rett til å opprette økonomiske soner i havet der landet har suverene rettigheter over ressursene i havet og havbunnen. Men landet har ikke suverenitet over området og kan ikke nekte andre land fri ferdsel i sonen. Denne retten er nedfelt i FNs havrettskonvensjon og en økonomisk sone kan strekkes 200 nautiske mil fra landegrensen. Partene i konflikten i Sør-Kinahavet vil bruke øyene som grunnlag for å fastsette mulige økonomiske soner rundt øyene, og dette er også noe av årsaken til Kinas massive øy-utbygging.

Med sin militære opprustning er Kina godt på vei for å sikre militær kontroll over Sør-Kinahavet, ta kontroll over flere øyer og bygge ut eksisterende øyer. Av alle landene som gjør krav på områder i Sør-Kinahavet er Kina det eneste landet som har mange nok militære fartøy til å forsvare sitt krav. Det er kun USA som kan måle seg med Kinas maritime militærmakt.

I flere omganger har det vært forsøk på å inngå forhandlinger om delelinjer og rettigheter mellom Kina og de andre partene, men dette har ikke ført fram. I 2002 ble partene enige om et regelverk for å hindre handlinger som kan forverre situasjonen og føre til væpnede sammenstøt, men denne avtalen har senere blitt brutt ved flere anledninger. Kina ønsker først og fremst bilaterale forhandlinger med hvert enkelt land, og vil ikke ha multilaterale forhandlinger eller at det internasjonale samfunnet skal blande seg inn.

Dommedag nærmer seg
I 2013 sendte Filippinene noen av sine territorialkrav til Den faste volgiftsdomstolen i Haag med henvisning til FNs havrettskonvensjon, som vil avgjøre om Kinas nistiplede linje i Sør-Kinahavet er lovlig. Både Kina og Filippinene er medlemmer av domstolen, men Kina har protestert mot Filippinenes rett til å søke voldgift og domstolens innblanding i saken. De har uttalt at de ikke aksepterer domstolens myndighet og vil boikotte behandlingsprosessen. Filippinene hevder at Kinas såkalte historiske krav i Sør-Kinahavet og den nistiplede linjen ikke er eldre enn fra 2009, og at de mangler grunnlag for sine krav i historiske kilder og i internasjonal rett. Videre har Filippinene hevdet at øyer og rev som Kina har okkupert ikke er øyer, og dermed kan ikke Kina gjøre krav på områdene som ligger 200 nautiske mil utenfor øyene. Filippinene mener også at Kinas aggressive fremferd, som å tvinge filippinske fiskere og kystvaktskip ut av filippinsk farvann, bryter FNs havrettskonvensjon som også Kina har ratifisert.

Til tross for boikott har Kina ikke klart å stoppe behandlingsprosessen, og det er ventet at en avgjørelse fra voldgiftsdomstolen vil foreligge 12. juli i år. Vil dette på nytt øke spenningene i Sør-Kinahavet og tvinge USA til å avklare hvor langt de er villige til å gå for å forsvare sine filippinske allierte? De fleste eksperter mener domstolen vil gi Filippinene medhold i de viktigste sakspunktene. Kina er da juridisk forpliktet til å følge domstolens vedtak. Men Filippinene har en svak marine og kystvakt så de vil måtte be USA om både diplomatisk og militær støtte for å kontrolle sine områder. Så langt har ikke USA lovet å komme til Filippinenes redning om filippinske skip havner i en konfrontasjon med kinesiske fartøy i Sør-Kinahavet. Filippinene har gjentatte ganger presset hardt på for at USA skal tydeliggjøre sine forpliktelser, men USA har så langt nektet å avklare sitt standpunkt. Kina har på sin side uttalt at de ikke vil respektere og følge domstolens vedtak, uavhengig av hva avgjørelsen blir.

Analytikere mener Kina har en rekke alternativer til hvordan de vil reagere hvis Filippinene får medhold. De kan utgi en diplomatisk protest, sende flere militære og sivile fartøy til Sør-Kinahavet, trappe opp øy-utbyggingen på omstridte rev og skjær, og implementere en identifiseringssone for luftfartøy rundt alle øyer og rev de gjør krav på. I en slik sone vil Kina kreve at alle utenlandske luftfartøy søker om kinesisk tillatelse til å fly gjennom området.

For Filippinene vil medhold fremfor alt være en moralsk seier som kan inspirere andre land i regionen til å søke voldgift. Blant annet har Japan og Indonesia vurdert om de skal gjøre dette. Et stort spørsmål er hvordan USA vil reagere på domstolens avgjørelse, og da en eventuell økning i spenningen mellom Filippinene og Kina. Hvis dommen avgjør at Sør-Kinahavet er internasjonalt farvann og ikke kinesisk farvann, vil USA være presset til å gjennomføre flere såkalte «navigasjonsfrihet»-operasjoner med sine marinefartøy og flere flyvninger med militære luftfartøy. Ved å seile innenfor 12 nautiske mil (territorialfarvann) av de omstridte øyene kan USA vise at disse områdene er åpne for alle. Samtidig har Kina allerede bygd militære anlegg og flybaser på en rekke av øyene, og flere fartøy både på sjøen og i luften vil øke risikoen for en mulig konfrontasjon mellom USA og Kina i området. Selv om de færreste mener at Kina ønsker en militær konflikt med USA.

USA er opptatt av Kinas styrkede posisjon som regional stormakt, og at Kina ikke skal få økt kontroll over Sør-Kinahavet, slik at de potensielt kan hindre fri ferdsel for verdenshandelen i det de anser som internasjonalt farvann. USA frykter også at Kina vil hindre dem tilgang til sine allierte i regionen. Men et enda større spørsmål er om USA vil forsvare Filippinene hvis de havner i væpnet konflikt med Kina over øyene. For å demme opp mot Kinas offensive rolle i Sør-Kinahavet har Filippinene søkt et tettere partnerskap med USA. Siden 1951 har USA og Filippinene opprettholdt en gjensidig forsvarsavtale. Under den kalde krigen gjorde USA det klart at avtalen forplikter USA til å forsvare Filippinene ikke bare ved et angrep på filippinske øyer, men også hvis det oppstår en militær konfrontasjon i Sør-Kinahavet. Siden den gang har ikke USA spesifisert om denne tolkningen av forsvarsavtalen fortsatt står ved lag. Eksperter mener USAs tvetydighet holder både Filippinene og Kina i sjakk, og bidrar til å hindre en mulig forhastet handling fra en av partene siden de ikke vet hvordan USA vil reagere.

Et potensielt avgjørende punkt for et amerikansk forsvar av Filippinene er «Second Thomas Shoal». En gruppe på under tolv filippinske marinesoldater er stasjonert på denne sandbanken, på et rustende skip fra andre verdenskrig. Skipet ble seilt på grunn på sandbanken med vilje for å ivareta Filippinenes krav i området. Hvis de filippinske soldatene havner i konfrontasjon med Kina, kan USA bli tvunget til å ta en vanskelig beslutning, selv om USA har frarådet Filippinene fra å gå til enhver handling som kan utløse en krise.

Intern debatt i Kina – en mulig forklaring på de økte spenningene i konflikten?
Kinas myndigheter og militære ledere har repetert forklaringene om at øyene i Sør-Kinahavet alltid har vært kinesisk territorium, at Kinas tiltak er legitime for å beskytte deres egen suverenitet, at Kina ikke vil drive en ekspansiv politikk utover det de mener er sitt legitime territorialkrav, og at de militære anleggene på kunstige øyer kun har et forsvarsformål. USA og noen land i ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) mener disse forklaringene er lite overbevisende og at Kinas øy-utbygging er truende.

Foreign Policy mener at en hovedutfordring med konflikten i Sør-Kinahavet er at ingen av landene involvert, ikke en gang Kina selv, har en tydelig formening om nøyaktig hva det er kinesiske myndigheter vil oppnå i Sør-Kinahavet. De peker på at noe av årsaken til dette er at tre ulike retninger kjemper om å dominere kinesisk analyse og politikk. Å se nærmere på debatten som foregår i Kina kan derfor bidra til å forklare noe av grunnlaget for at spenningene har økt og den mistilliten som har vokst mellom Kina på den ene siden, og deres naboland med USA som alliert, på den andre siden. De tre ulike retningene eller standpunktene kan kalles «realister», «uforsonlige» og «moderater». På grunn av intensiteten i de nåværende spenningene i Sør-Kinahavet er kinesiske analytikere under press for å reflektere myndighetenes vage forklaringer, mens kritikk sjeldent blir luftet. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor det internasjonale samfunnet og mediene vanligvis ikke får med seg de debattene som foregår innenlands.

Realistene mener at det grunnleggende ved Kinas nåværende politikk i Sør-Kinahavet er riktig, og at det ikke er behov for ytterligere endringer. De ser de negative konsekvensene for Kinas omdømme og diplomati ved den nåværende politikken, men anser dette for mindre viktig enn Kinas fysiske tilstedeværelse og militære evne i Sør-Kinahavet. Hard makt fremfor myk makt er den avgjørende faktoren i internasjonal politikk. Slik realpolitisk tenkning er det som dominerer Kinas nåværende beslutningstaking i Sør-Kinahavet. Den andre gruppen, de uforsonlige, mener ikke bare at Kinas militære tilstedeværelse på øyene er noe de andre landene bare må akseptere, men de mener også at Kina bør utvide sin militære og territorielle rekkevidde i Sør-Kinahavet. Dette inkluderer å bygge øyene om til mini-militærbaser, erobre alle øyer og rev som i dag er under andre lands kontroll, og at den nistiplede linjen demarkerer 90% av Sør-Kinahavet som kinesisk farvann. Dette standpunktet dominerer ikke kinesisk beslutningstaking på høyt nivå. Den tredje gruppen, de moderate, mener at det på tide at Kina tydeliggjør sine mål i Sør-Kinahavet. De ser at myndighetenes nåværende tvetydighet om Kinas territorialkrav og strategiske mål gir grunnlag for det internasjonale samfunnets frykt og mistillit til Kina. De argumenterer for at Kina gradvis må avklare hva målet er med den nistiplede linjen. Å tolke linjen som en demarkasjonslinje vil virke mot sin hensikt fordi det gjør Kina til en motstander av de fleste andre sørøstasiatiske landene, i tillegg til USA, og å opprettholde en tvetydighet med vilje vil være en unødvendig hindring for å komme frem til et diplomatisk kompromiss.

Den interne debatten viser at Kinas politikk i Sør-Kinahavet ikke har slått fast i hvilken retning de skal gå. Kina debatterer hva deres strategi i Sør-Kinahavet bør være, og dermed er det mulig å påvirke og forme retningen. Det internasjonale samfunnet, spesielt USA og ASEAN, bør legge til rette for å forme Kinas politikk mot en mer forsonlig og samarbeidsvillig retning. De bør spesielt bidra til å løfte betydningen av de moderates syn i kinesisk beslutningstaking. USA bør dempe deler av den retorikken som amerikansk militært personell har utvist, som bare bidrar til å forsterke de uforsonliges syn om at USA kontrollerer Kina. Kina må på sin side avklare sine politiske mål i Sør-Kinahavet, og forsikre sine naboer, så vel som USA.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s