Behovet for effektiv fredsbygging

Det er utfordrende å bygge varig fred. En ting er å identifisere områder hvor problemer med en viss sannsynlighet vil vedvare eller oppstå, en annen ting er å identifisere tiltak som vil bidra til å redusere faren for konflikt eller fasilitere en utvikling mot fred i disse områdene. Det er vanskelig å gi en generell oppskrift på dette. Hver situasjon krever individuelle tiltak tilpasset konteksten den har oppstått i. Men dersom verdens-samfunnet arbeider som et kollektiv for en løsning, i stedet for å støtte opp om antagonistiske aktører på hver sin side av konfliktlinjene, som vi i stor grad ser i Syria i dag, vil dette styrke mulighetene betraktelig for fredelige løsninger. Et internasjonalt engasjement som skjer på en måte som åpner for dialog og eierskap blant lokale aktører, vil også bedre mulighetene for varige, fredelige løsninger. Det er behov for politiske løsninger som endrer de underliggende årsakene til konflikt, ikke raske utveier med bombefly og soldater.

Et knippe internasjonale eksperter fra European Institute for Peace har listet opp en rekke punkter om hvilken grep de mener bør tas for å gjøre fredsbygging mer effektiv i tiden framover.

  1. Preventivt diplomati bør i større grad benyttes for å håndtere de underliggende årsakene til konflikter før de bryter ut. Det er ingen unison enighet om hvilke strategier som vil bidra til vellykket preventivt diplomati, men forslag inkluderer økt bruk av tidlige varslingssystemer, støtte opp om politiske transisjoner, bidra til fredsavtaler som tar hensyn til alle aktører, støtte forsoningsprosesser og bidra til å legge forholdene til rette for fordeling av makt og ressurser.
  2. Snakk med ekstremister. IS´ herjinger i Midtøsten har vist hva konsekvensene av maktvakuum, statssammenbrudd, borgerkrig og eksterne intervensjoner kan være. Et relevant spørsmål er da i hvilken grad, og på hvilken måte, man kan forhandle med ekstremister og terrorister. Megling handler om å snakke med alle parter i en konflikt, og dialog kunne nok i større grad vurderes som et verktøy i møte med ekstremister.
  3. Fredsbygging må begynne hjemme, noe Europa har blitt minnet på av fjorårets terrorangrep blant annet i Paris og strømmen av utenlandskrigere som har reist til Midtøsten for å kjempe med IS. Europa kommer til å møte flere utfordringer i årene framover, blant annet knyttet til integrering av flyktninger, høyreekstreme grupper og radikalisering, og det er behov for en økt erkjennelse av at arbeid for å bevare fredelige samfunn handler mye om å motarbeide økonomiske og sosiale ulikheter og skape økonomiske muligheter og tillit til politiske aktører og institusjoner.
  4. Bedre koordinering er svært viktig på et felt som fredsbygging, hvor stadig flere aktører dukker opp og involverer seg. Internasjonale og nasjonale organisasjoner, myndigheter, militære aktører og bistandsorganisasjoner har ofte innsatser som overlapper hverandre, noe som kan bidra til dobbeltarbeid, dårlig utnyttelse av ressurser og redusert evne til å lære av tidligere feil. I tillegg kan det medføre mistillit mellom organisasjoner, og kamp om ressurser mellom organisasjoner som arbeider for samme sak.
  5. Kvalitetssikret megling. De fleste yrker har utviklet en eller annen form for kvalitetssikring for å beskytte praksisen fra ukvalifiserte aktører og sikre at de praktiserende følger visse standarder og kriterier. Fredsmegling har ikke gått gjennom en slik prosess ennå, og det er på tide å profesjonalisere virket, både for å sikre og styrke kvaliteten på jobben som gjøres, og for å vurdere spørsmål knyttet til megleres ansvarlighet.
  6. Fredsbygging som fagfelt har ennå ikke klart å tilpasse seg globale informasjonsnettverk, som på mange måter demokratiserer informasjonsflyten. Flere fagområder har gjort mye for å tilpasse seg den nye virkeligheten, og aktører som arbeider med fredsbygging må forstå bedre hvordan denne utviklingen kan utnyttes til større, mer inkluderende prosjekter med bred deltagelse.
  7. 2015-fokuset på større inkludering av kvinner og kjønnsperspektiver må implementeres. Fjorårets diskusjoner om konsekvensene av konflikt for kvinner og jenter må i år føre til praktiske resultater. Og aktører som setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av inkluderende prosesser må imøtegås. Det må bli unormalt å promotere prosesser som ikke er inkluderende.
  8. Mye arbeid blir gjort for å sikre kvaliteten på komplekse, politiske fredsforhandlinger, styrke forhandlingenes legitimitet og støtte opp om forhandlerne. Andre multilaterale forhandlingsformater må lære av denne typen forhandlinger når det kommer til kvalitet. Mellomstatlige beslutningsprosesser kan bli mer komplekse og involvere en rekke aktører, og vi må forberede oss på at det i framtiden vil komme krav om økt innsyn, representasjon og inkludering. En økt profesjonalisering av forhandlingsfeltet kan bedre kvaliteten på forhandlingsprosessene innen flere felter, styrke befolkningens muligheten til å være representert og bedre arbeidet med implementering.
  9. Økt fokus på felles interesser må erstatte arbeid for å sikre egne nasjonale eller gruppeinteresser i konkurranse med andres.
  10. Prinsipper som Europa ofte assosierer med egen utenrikspolitikk, som rettferdighet og inkludering, må inspirere europeiske land til å forhandle fram kompromisser.
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s