Nepals sørlige problem

Køen er nesten 100 meter lang. Privatbiler, motorsykler og taxier venter utenfor bensinstasjonen. Myndighetene har innført rasjonering på bensin, etter at varetransporten over grensen mot India har blitt hindret den siste uken. Det merkes allerede i Kathmandu.

Situasjonen er resultatet av Nepals nye grunnlov, vedtatt 20. september. Arbeidet med grunnloven har tatt 9 år, og endelig kunne landets regjering stolt legge fram fruktene av arbeidet. Dessverre er det langt fra alle som er imponerte over resultatet.

Sørlig uro
I Terai, slettelandet sør i Nepal mot India, har misnøye med grunnloven ført til omfattende protester. Store deler av Madhes- og Tharu-befolkningen, folkegrupper som lever i Terai, har reagert på manglende mekanismer for proporsjonal inkludering i statlige organer for etniske minoriteter, og forslag om føderale grenser og valgkretser som i liten grad tar hensyn til befolkningssammensetning. Dette er befolkningsgrupper som har vært, og i stor grad fortsatt er, utsatt for systematisk diskriminering, og som ser en grunnlov uten evne til å endre eksisterende maktstrukturer. Forslaget om føderale grenser gir ikke disse gruppene den tilgangen til politisk makt de så lenge har vært berøvet, og som de hadde håpet ville være innen rekkevidde i et nytt føderalt politisk system. Grensene følger verken befolkningssammensetning eller forekomst av økonomiske ressurser, og grenseoppdelingen framstår som resultatet av et politisk behov for å bevare makten hos allerede priviligerte grupper i de foreslåtte delstatene. På samme måte vil inndelingen av valgdistrikter medføre underrepresentasjon av befolkningen i Madhes-dominerte områder, og dermed bidra til fortsatt politisk eksklusjon av denne delen av Nepals befolkning.

Mellom 40 og 50 mennesker er drept, det store flertallet demonstranter skutt av politiet. Bomber har blitt plantet ved offentlige bygninger, politikeres hus påtent, og kontorer vandalisert av demonstranter, samtidig som de aller fleste protesterer fredelig. Politiet har tatt seg inn i private hjem og trakassert befolkningen i bydeler dominert av Madheser og muslimer, og Tharu-ledere har blitt arrestert som en form for kollektiv avstraffelse. Hæren har blitt kalt ut, og portforbud innført. Asian Human Rights Commission har kritisert de de anser som brudd på menneskerettighetene fra politiets side. Demonstrantene hevder Nepal ikke overholder de internasjonale forpliktelser som landets ratifisering av ILO 169 og vedtak av FNs erklæring om urfolks rettigheter medfører.

Den spente situasjonen har gjort at India har stanset mye av varetransporten over grensen til Nepal. I tillegg har demonstranter fra nepalske Madhes-partier bidratt til å blokkere veiene ved flere grenseoverganger, for å sette makt bak kravene sine overfor den politiske ledelsen i Kathmandu. Nepal er helt avhengig av strømmen av varer fra India for å overleve, og befolkningen i hovedstaden begynner å lide under mangel på bensin og grønnsaker.

Ukomplett grunnlov
I tillegg til etniske minoriteter har flere kvinnegrupper kritisert grunnloven, blant annet for å ikke å gi dem mulighet til å overføre sitt statsborgerskap til sine barn. Nepal fikk i slutten av oktober sin første kvinnelige president, men hun har ikke gjort mye for å fremme kvinners kamp for sine rettigheter. Religiøse minoriteter har påpekt at grunnloven går langt i å institusjonalisere hinduismen som landets religion, og dermed beveger landet bort fra avgjørelsen fra 2006 om å avskaffet Nepal som hinduistisk monarki. Og venstreorienterte partier har gått hardt ut mot regjeringens og mot det største maoistpartiets manglende vilje til å endre Nepal, og allerede begynt å snakke om det neste opprøret.

Som respons på kritikken har regjeringen besluttet å opprette kommisjoner som skal se på spørsmål relatert til etniske minoriteter og føderale grenser, og så håndtere disse temaene gjennom grunnlovstillegg. Det betyr at den grunnlovgivende forsamlingen som brukte 9 år på arbeidet med grunnloven produserte et dokument med så store mangler at det allerede få dager etter at lovteksten var vedtatt ble klart at det var nødvendig med grunnlovstillegg. Den politiske ledelsen kunne forsøkt å bruke noen dager ekstra på å få i gang en dialog med de demonstrerende gruppene, og om mulig inkorporere deres krav i grunnloven, men valgte i stedet å vedta grunnloven med løfter om framtidig endring.

Det har i tillegg kommet kritikk for manglende konsultasjon med befolkningen eller representanter for befolkningen under arbeidet med grunnloven, og det er liten tvil om at det har vært en elitestyrt prosess som frarøver grunnloven en viktig folkelig forankring og legitimitet. Politiske avgjørelser tas fortsatt av en begrenset klikk, stort sett middelaldrende hinduistiske menn, bak lukkede dører, og det er ingenting, verken i landets politiske praksis eller i grunnlovsteksten, som tyder på at dette vil endre seg i nær framtid.

Konfliktens underliggende årsaker
Misnøyen med grunnloven har bragt noen av Nepals strukturelle problemer til overflaten. Borgerkrigen som herjet i landet mellom 1996 og 2006 var i stor grad et resultat av eksklusjon, sosiale og økonomiske ulikheter, og misnøye med undertrykking og korrupsjon. Fredsavtalen som ble undertegnet i 2006 slår eksplisitt fast at de underliggende årsakene til konflikten må håndteres, men det er lite som er gjort i så måte. Mange, spesielt blant tradisjonelt marginaliserte grupper, anser ulikhetene i landet som økende, og sosial eksklusjon og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kaste og kjønn er fortsatt omfattende. Styringen av landet er karakterisert av den samme korrupsjonen, elitismen og klientelisme som tidligere.

Så lenge Nepal ikke har evne eller vilje til å endre de politiske og sosiale maktstrukturene som bidro til borgerkrigen i 1996, kan den lokale uroen vi nå er vitne til spre seg også til andre deler av landet. Myndighetenes brutale forsøk på å stanse protestene framstår som et praktisk eksempel på undertrykkingen av etniske minoriteter den politiske eliten alltid har begått, og som protestene er en reaksjon på. Men demonstrasjonene er kun symptomet på et dypere problem som ikke kan undertrykkes med vold, og som kan kaste Nepal ut i større problemer dersom det ikke håndteres på en fredelig og inkluderende måte.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s