Norges stadig dyrere kampfly

22. september ble det første norske F-35 kampflyet avduket i Texas, til glede for forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen. Forsvarssjefen beskrev flyet som en av de viktigste plattformene for det framtidige forsvaret av Norge, og hyllet våpen- og Stealth-teknologien som skal gjøre kampflyet både mer kampdyktig og vanskeligere å oppdage enn dagens F-16-fly.

Prosessen fram mot den nylige avdukingen har vært lang, og ikke like knirkefri som våre siste regjeringer nok kunne ønsket. Beslutningen om kjøp av 48 F-35 jagerfly ble tatt i 2008, og skulle koste 18 milliarder kroner. Nå er planen at Norge, fram mot 2025, skal kjøpe 52 nye kampfly. Til en samlet pris av 67,9 milliarder kroner. Dersom vedlikehold og drift inkluderes, vil totalkostnaden overstige 250 milliarder kroner. Og det er ingen grunn til å tro at kostnadene ikke kommer til å øke ytterligere. Nå har forsvarssjef Bruun-Hansen innsett at antallet jagerfly kan måtte kuttes til 42, dersom forsvarsbudsjettet blir på dagens nivå. Bruun-Hansen mener en økning på 180 millioner kroner over 20 år vil være nødvendig for å kunne kjøpe og drifte de 52 jagerflyene. Norge har med andre ord planlagt en investering som er avhengig av betydelig økte forsvarsutgifter over de neste årene for å unngå å bli stående på bakken.

Utviklingen og produksjonen av flyene har vært preget av forsinkelser og feil. I en intern revisjon foretatt av Pentagon i 2013 ble det påvist 719 avvik i F-35-programmet, og det ble pekt på at svak programvare, sprekkdannelser i skrog under testflygninger og manglende varmeresistens på halefinner er faktorer som kan påvirke flyets kampevne og sikkerhet negativt. Frykt for at flyene ikke ville tåle lynnedslag førte til advarsler mot å fly i tordenvær, og piloten har dårligere sikt bakover enn i dagens F-16-fly.

I 2014 tok et F-35 jagerflyet fyr under en testflygning, og piloter har advart om at flyets motor er sårbar for brann. Mange av de alvorlige manglene som har blitt påpekt i tester har ikke blitt utbedret. F-35 er antatt å være mindre manøvrerbar og tregere enn jagerfly i andre lands, inkludert Russlands, besittelse, og en lite aerodynamisk design påvirkere akselerasjon og rekkevidde negativt. Det amerikanske luftforsvaret har utviklet en PR-guide, for å forsikre at piloter kun gir fordelaktig informasjon om kampflyet, men denne har ikke kunnet forhindre at negative testresultater har lekket ut.

I en rapport fra tester utført i 2015 skrevet av en amerikansk testflyger ble det påpekt at F-35 ikke kan klatre raskt nok til å treffe et fiendtlig fly eller unnslippe fiendtlig ild i luftkamp. I tester utført for å måle ytelsen til F-35 opp mot et av F-16-flyene brukt av det amerikanske luftvåpenet, kom F-35 betydelig dårligere ut, til tross for at F-16-flyet var tynget av ekstra drivstofftanker. Mens F-16-flyet uten store problemer klarte å unngå å bli truffet av motstanderens våpen, kan ikke det samme sies om F-35. Testpiloten konkluderte med at dersom du flyr en F-35 er det ingen grunn til å involvere deg i lengre nærkamp med et annet jagerfly.

Det er grunn til å stille spørsmålet om hvorvidt jagerflykjøpet vil føye seg inn i rekken av budsjettoverskridelser og forsinkelser som har rammet forsvaret tidligere. Moderniseringen av M113-beltevognene, som skulle vært gjennomført i 1998, ble avsluttet i 2013, i følge noen beregninger 3 ganger dyrere enn forespeilet. Leopard-stridsvognen ble oppgradert i år, 8 år etter planen. Leveransen av helikoptre til Kystvakten og forsvaret, som skulle gjennomføres innen 2008, har foreløpig blitt 9 år forsinket og 1,4 milliarder kroner dyrere. Missiltorpedobåtene i Skjold-klassen ble levert fire år for seint, til mer enn 300 millioner kroner over den budsjetterte kostnaden, mens fregattene som skulle leveres i 2009 ble 2 år forsinket, og 1,5 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Fregattene mangler i tillegg bemanning, samt kompetanse og kapasitet til vedlikehold, noe som har gjort at flere av de dyre skipene har blitt leggende til kai og brukt som deleskip.

Dersom det er sånn at Norge skal bruke denne typen summer på militært materiell er det viktig at fokus er på systemer og plattformer som styrker landets totale forsvarsevne, og ikke systemer innrettet mot offensive NATO-operasjoner handlet inn for å styrke forholdet til våre allierte. På bakgrunn av rapportene om utviklingen og testingen av F-35-jagerflyene er det grunn til å spørre om flyene vil styrke forsvaret av Norge, og om pengene kunne blitt brukt på bedre måter. USAs luftforsvar har imøtegått kritikk mot F-35 med argumenter om at flyet gir nødvendige evner til å angripe land som Iran og Kina, en kapasitet som ikke er relevant i forhold til forsvaret av Norge. F-35 er, i følge forsvarsanalytiker John Berg, utviklet for bakkeangrep i stormaktsoperasjoner, ikke forsvaret av små stater som Norge. Samtidig reiser denne saken et større og mer prinsipielt spørsmål. Skal vi fokusere vår bruk av ressurser på krig eller prevensjon? Krig er alltid kostbart, både i menneskeliv og penger, og det er gode grunner til å bruke mer ressurser, både økonomiske og intellektuelle, på mekanismer og strukturer som styrker dialog og reduserer faren for at krig bryter ut i utgangspunktet, enn på militært materiell som brukes til å utkjempe krigen etter at den har brutt ut.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s