FN og sivile fredsstyrker

I oktober 2014 nedsatte FNs Generalsekretær Ban Ki Moon et panel som skulle gjennomgå alle FNs fredsbevarende operasjoner og komme med anbefalinger om hvordan verdensorganisasjonen kan tilpasse seg en virkelighet hvor beskyttelse av sivile i konflikt blir stadig viktigere.

Sivile ofre
I følge FNs høykommissær for flyktninger, var neste 60 millioner mennesker på flukt i verden ved utgangen av 2014, det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Det høye antallet sivile som blir tvunget til å forlate hjemmene sine, blant annet som et resultat av væpnet konflikt og menneskerettighetsovergrep, viser at det blir stadig viktigere å innføre målrettede tiltak for å ivareta deres sikkerhet. Menn, kvinner og barn utsettes for vilkårlige angrep, utenomrettslige henrettelser, voldtekt, seksuelt slaveri og tvungen rekruttering til væpnede styrker, og det er et desperat behov for beskyttelse av sivile i mange konflikter i dag.

Panelet, som ble ledet av fredsprisvinner og tidligere president i Øst-Timor José Ramos-Horta, viser i rapporten ”Uniting Our Strengths for Peace – Politics, Partnerships and People” til at det er økende avstand mellom hva FNs operasjoner kan levere og det faktiske behovet i konflikt-rammede områder. Rapporten etterlyser et fornyet fokus på megling og tiltak for å avverge konflikt, i tillegg til en styrking av mekanismer for beskyttelse av sivile.

Framgang, men fortsatt mangler
FN har gjort mye for å promotere rammeverk for bedre beskyttelse av sivile, men dessverre har det vært vanskelig å se konkrete resultater av dette. Når sivile utsettes for fare har fredsbevarende operasjoner ved flere anledninger sørget for direkte beskyttelse eller bidratt positivt til iverksetting av beskyttende tiltak, men dette er dessverre ikke et gjennomgående trekk. FN har utviklet et bredt spekter av verktøy for beskyttelse av sivile, og disse må brukes aktivt, noe de ofte ikke blir.

I tillegg til eksisterende virkemidler bør også nye og alternative tiltak vurderes. Rapporten berømmer lokale og internasjonale organisasjoner som setter inn sivile fredsstyrker i konfliktområder, og anbefaler et tett samarbeid mellom FNs freds-bevarende operasjoner og disse organisasjonene. Dette er et svært positivt forslag, men det kan også argumenteres for at ikkevoldelig konflikthåndtering, bygget opp rundt sivile fredsstyrker med kunnskap om dialog, mekling, og direkte intervensjoner som ledsaging og interposisjonering, kunne vært en mer sentral del av FNs fredsbevarende operasjoner.

Sivile fredsstyrker
Det internasjonale samfunnet har i stor grad mislyktes i å avverge voldelig konflikt. Opprydding etter at en konflikt har brutt ut er ofte mer krevende, tar mer tid og koster verden mer penger enn preventive tiltak for å forhindre konflikt. I tillegg er militære styrker stort sett et utilstrekkelig og lite konstruktivt grunnlag for en bærekraftig fred.

Bruk av sivile fredsstyrker kan være en tilnærming for å bevege seg mot en løsning på denne problematikken. Sivile eksperter kan spille en viktig rolle gjennom monitorering, megling, promotering av dialog, opprettelse av voldsfrie soner for sivile, og direkte intervensjoner, både for å forhindre konflikt, sikre en varig fred bygget på lokale premisser, og for å beskytte sivile i konfliktrammede områder.

Tyskland har i mange år hatt en sivil fredstjeneste, et samarbeid mellom staten og sivilsamfunnet, som plasserer fredskonsulenter i organisasjoner og statlige kontorer i konfliktrammede land. Disse fredskonsulentene bidrar til konflikthåndtering, dialog og forsoning i samfunn som er i en konfliktsituasjon eller som sliter med ettervirkningene av konflikt.

I Tyskland var det også en mulighet, inntil landet avskaffet verneplikten i 2011, for militærnektere å involvere seg i bistandsarbeid i 2 år i et utviklingsland som alternativ til militærtjenesten.

Norges tilnærming
Det norske forsvarsbudsjettet for 2015 økte, til 43,8 milliarder kroner, og den spente situasjonen mellom Russland og NATO har ofte blitt nevnt i forbindelse med forsvarspolitiske diskusjoner de siste månedene. Spørsmålet er om økte militærutgifter er en god strategi for å håndtere spenning og konflikter.

Norge bør vurdere muligheten til å utvikle og utplassere sivile fredsstyrker, både for å redusere spenning og avverge konflikter gjennom dialog, løse voldelige konflikter på en fredelig måte, redusere vold mot sivile, og bidra til forsoning og bærekraftig fred i samfunn som har vært gjennom krig eller borgerkrig. Dette kan for eksempel være en integrert del av Utenriksdepartementets arbeid for fred og forsoning, og et mulig alternativ til militærtjenesten. Ved å investere i et sivilt fredsstyrkeprogram og opplæring av sivile eksperter kan Norge bidra til sterkere fokus på ikkevoldelige strategier for konflikthåndtering, og en hardt tiltrengt styrking av internasjonalt arbeid for å avverge væpnet konflikt.

FN har en lang vei å gå når det gjelder å håndtere siviles sikkerhet, og det er behov for sterkere fokus på megling og dialog. Panelets rapport konkluderer med at ikkevoldelige strategier må være en viktig del av grunnlaget for organisasjonens arbeid for beskyttelse av sivile. Her kan Norge være et foregangsland. Ved å utvikle et nasjonalt program for sivile fredsstyrker kan vi bidra til å avverge og håndtere konflikt, beskytte sivilbefolkningen i utsatte land, og ta med denne kapasiteten inn i FN og dermed styrke det internasjonale fredsarbeidet.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s