Esperanto i fredens tjeneste

Skrevet av Douglas Draper, medlem i Fredslaget og Norsk Esperanto-Forbund.

Esperanto er i prinsippet et internasjonalt språk som kan brukes til ethvert formål – kulturelt, kommersielt eller også i politiske eller religiøse sammenhenger. I og med at det er beregnet på internasjonal bruk, er det langt lettere å lære enn nasjonale språk, da det er basert på enkle regler uten unntak. Dessuten er det nøytralt, slik at man møtes på like fot, mens det med et nasjonalt språk som oftest vil være noen som har fordelen av å ha det som morsmål, mens andre må ofre mye verdifull skoletid som kunne ha vært brukt til nyttigere ting.

Likevel har idéen om fred og forsoning over landegrensene alltid ligget til grunn for bruken av esperanto. Det var faktisk slik det begynte: Ludwik Zamenhof, som utformet språket i 1880-årene, vokste opp i et område i tsar-Russland (nå Øst-Polen) som var sterkt preget av etniske konflikter, og han så at disse langt på vei kunne ha vært unngått hvis alle hadde hatt et felles språk. Hans visjon var intet mindre enn å gjenforene menneskeheten.

Esperanto_melono

Uten dette idealet om fred og forbrødring hadde esperanto neppe fått den oppslutningen det fikk i de første tiårene, da det ble etablert en organisasjon som allerede da dekket hele Europa, med avgreininger til USA og Japan. Senere har både språkprofessorer og komiteer laget sine i og for seg fullt brukbare utkast til nye internasjonale språk, men de er forblitt skrivebordsprosjekter, fordi de har manglet den drivkraften som ligger i visjonen om å skape en bedre og fredeligere verden.

Du militas – tria profitas

To fører krig – en tredje får profitten

Et iøynefallende behov for et internasjonalt språk ser vi i dag i internasjonale fora som FN (med 6 arbeidsspråk) og EU (hvor over 1/3 av budsjettet går til språktjenester). Unesco har to ganger vedtatt resolusjoner til støtte for esperanto. Men motstanden som skapes av de nasjonale språkenes prestisje er formidabel.

Parallelt med bestrebelsene for å innføre bruk av esperanto ovenfra har det vært utviklet en verdensomspennende kontaktnett som gjør det lett for vanlige mennesker å få praktisk råd og hjelp av folk i andre land som også snakker esperanto. Direkte kontakt ved brev, e-post og deltakelse i internasjonale kongresser skaper vennskap på tvers av alle nasjonale og politiske barrierer.

Krigene settes gjerne i gang ovenfra, og de skyldes nok ikke bare språkforskjeller – ferske eksempler er konfliktene i Irland og Jugoslavia og diverse borgerkriger. Men når det gale først er skjedd, har esperantoforbindelser kunnet bidra til å opprettholde kontakten mellom dem som er rammet, som under første verdenskrig, da formidling av beskjeder til savnede venner og familiemedlemmer på tvers av fronten ble organisert fra esperantohovedkontoret i Genève, og etter hvert kom opp i 400 kontakter per dag.

Reddet av språkfellesskap

Det berettes også om flere rørende episoder fra verdenskrigene, om esperantokyndige fanger som i en krisesituasjon ble reddet fordi det viste seg at soldaten som voktet dem også kunne språket. Fellesskapet som det internasjonale språket skapte, var sterkere enn tilhørigheten i en krigførende stat. Så kan man bare tenke seg hvilken virkning det kunne hatt for krigens gang om det hadde vært hundre ganger så mange på begge sider som hadde lært seg esperanto og som ga seg til kjenne overfor hverandre.

Årets første verdenskongress ble holdt i Frankrike i 1905, der Zamenhof kunne konstatere at ”mennesker fra forskjellige land forstår hverandre, og snakker sammen som brødre [søsken hadde han vel sagt i dag!] ikke som franskmenn til engelskmenn eller russere til polakker, men som mennesker til mennesker”. Siden har det vært arrangert verdenskongress hvert år, med flere tusen deltakere fra hele verden. Årets kongress finner sted i Tel Aviv, med tema ”Språk og fredskultur”. Deltakerne vil kunne være med på ekskursjoner til de palestinske områdene, og melde seg på seminarer for å studere konfliktene i regionen fra alle sider.

Opprinnelig publisert i Fredsviljen i 2010. 

Tillegg, 2014

Det er blitt populært i det siste å bruke engelsk internasjonalt, og det kan være en brukbar og praktisk løsning. Men engelsk er et gammelt kolonispråk, med en skrivemåte ute av takt med uttalen, og bruken av engelsk favoriserer dem som tilfeldigvis har det som morsmål, mens andre må ofre mye verdifull skoletid på å lære det.

Esperanto derimot er beregnet på å brukes internasjonalt. og det er utformet med en regelmessig og fleksibel struktur for at det skal være lett å lære og bruke for alle. Bruk av esperanto reduserer språkdiskrimineringen, skaper likeverdig kommunikasjon og gjør internasjonal kontakt mulig for mange som ikke har tid og forutsetninger for å lære seg et nasjonalspråk.

Esperanto lærer man da mye fortere enn andre språk, og folk med forskjellige morsmål møtes på halvveien.

I verdensmålestokk er interessen for esperanto stigende, og i den siste tiden er dette mest synlig i land som Brasil, Nepal og Burundi, men det finnes brukere i over 120 land. I Europa er det blitt populært med sommerkurs i Slovakia og nyttårsfeiring i Tyskland, men naturligvis foregår mye av kommunikasjonen på Internett ( se f.eks. esperanto.net), og i den siste tiden også på Skype og Twitter.

Verdenskongressen arter seg både som en kulturfestival, med innslag av musikk, teater og litteratur fra deltakernes land, og som en arbeidsarena for Verdensforbundet og for de mange yrkes- og interesse-organisasjonene som bruker esperanto i sine internasjonale kontakter.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s