Håndvåpen på agendaen i FN

Opp mot en halv million mennesker mister livet hvert år som følge av bruk av håndvåpen. Mange av disse dødsfallene skjer utenfor konfliktområder, eller i områder der det tidligere har vært konflikt, men den massive mengden håndvåpen som finnes i verden bidrar også til å skape og opprettholde konflikter.

Salget av håndvåpen har doblet seg internasjonalt de siste ti årene, og salg av ammunisjon til håndvåpen er tredoblet. Jeg er kritisk til produksjon og salg av nye håndvåpen til en allerede overbevæpnet verden, men et like viktig spørsmål er hva som skjer med våpnene når de har utspilt sin rolle i en konflikt eller anses som utdaterte av det militæret som anskaffet dem.

I fjor vår ble verdens første internasjonale avtale om våpenhandel vedtatt i FN. Fredslaget har jobbet for en god Arms Trade Treaty (ATT) i flere år, og skrev da den ble vedtatt at ”avtalen er langt fra så sterk som vi hadde håpet på. Likevel er den et redskap for økt kontroll over internasjonal våpenhandel”. Forrige uke stod igjen våpenhandel på agendaen i FN, men da var fokuset på den ulovlige handelen med håndvåpen.

FNs håndvåpenprogram, eller UN Programme of Action to Prevent, Combat and Eradicate the Illicit Trade in Small Arms and Light Weapons in All Its Aspects (PoA) som det så fint heter, er et dokument vedtatt i 2001 som oppfordrer stater til å jobbe nasjonalt, regionalt og internasjonalt for å forhindre ulovlig våpenflyt. Siden den gang har det vært arrangert to tilsynskonferanser, samt møter annethvert år.

I forkant av årets møte er det flere sivilsamfunnsaktører som har vært skeptiske til om håndvåpenprogrammet i tilstrekkelig grad faktisk reduserer og hindrer menneskelig lidelse som følge av håndvåpenbruk. PoA er ikke juridisk bindende, og møtene de siste årene har dreid seg mer om å videreføre punktene fra 2001 enn å jobbe for et bedre og mer omfattende rammeverk. I år har det også vært en del fokus på hvordan PoA og ATT vil fungere sammen – i hvor stor grad de overlapper, og om de vil styrke eller svekke hverandre.

Både PoA og ATT omfatter handel med håndvåpen, og salg over landegrenser vil bli regulert av ATT når den trer i kraft (som nok ikke er så lenge til). ATT kan bidra til å sette nye standarder og forsterke forpliktelser statene også har gjennom PoA. Samtidig er det en fare for at denne overlappingen også skaper forvirring, og at de landene som har vært skeptiske til ATT også er skeptiske til å linke de to avtaleverkene.

En positiv ting med PoA har vært, og er, at landene jobber nasjonalt for å hindre ulovlig spredning og bruk av håndvåpen. Gjennom PoA oppfordres landene til å styrke nasjonal lovgivning, grensekontroll og lisensieringsordninger, og det legges også opp til at land skal kunne få støtte av andre land til å gjennomføre slike tiltak. Møtene hvert andre år fungerer dermed også som er arena for erfaringsutveksling.

I konfliktområder som Syria og Somalia brukes bade gamle håndvåpen og gammel ammunisjon i utstrakt grad. Dette tyder på en resirkulering av våpen, og viser behovet for såkalt stockpiling, innsamling og lagring, av våpen etter konfliktsituasjoner. Samtidig er det viktig at slike lagre sikres eller destrueres for å unngå katastrofer som eksplosjonen i Brazzaville i 2012, og for å unngå at våpnene blir brukt i nye konflikter dersom de bli stjålet og/eller solgt. Dette er sentrale punkter i PoA.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Selv om PoA bare adresserer en liten del av det omfattende problemet som væpna vold og bruk av håndvåpen utgjør, så har det vært en positiv utvikling over de siste 13 årene, med flere og flere land som innfører nasjonale tiltak som faktisk har en effekt. Dette kan være destruering av håndvåpen eller strengere lover, og ikke minst et større fokus på problemet og hvordan man kan gjøre noe med det. Og det er her PoAs kanskje største suksess ligger: diskusjonene i PoA har satt humanitære konsekvenser av våpenbruk på dagsorden, og mange av de senere års avtaler (som ATT og Geneva-konvensjonen) har blitt realiteter som følge av diskusjoner som har startet innenfor PoA-rammeverket. Stater har også skjønt at PoA ikke er nok. Samtidig har PoA også vært viktig for å dra linjer mellom våpenbruk og utvikling, ved å anerkjenne at ulovlig spredning og bruk av håndvåpen er et direkte hinder for utvikling.

Årets møte ble avsluttet på fredag, og statene ble da enige om et outcome document. Det er fremdeles mye svakere enn sivilsamfunnsorganisasjonene ønsker, og mange argumenterer nå for at sivilsamfunnet bør rette blikket vekk fra FN og mer i retning nasjonale og regionale initiativer. Det er der endring kan og må skje, med støtte fra sivilsamfunnet og donorland slik som Norge.

Image

 

For en grundig innføring i UNPoA sjekk ut ”A Diplomat’s Guide to the UN Small Arms Process”, publisert av Small Arms Survey.

Statements og oppsummeringer fra forrige ukes møte kan du finne på sidene til Reaching Critical Will.

 

Skrevet av Hanna L. Wernø, organisasjonsrådgiver i Fredslaget.

Advertisements

2 thoughts on “Håndvåpen på agendaen i FN

  1. Hei Hanna. Interessant innlegg. God oversikt over status PoA og ATT.
    Du skriver i siste avsnitt at “Det er der endring kan og må skje, med støtte fra sivilsamfunnet og donorland slik som Norge”. Det er litt uklart for meg om du mener at endringer kan og må skje innafor FN-systemet, eller om du faktisk mener at “sivilsamfunnet bør rette blikket vekk fra FN”.
    Kan du fortelle litt om Fredslagets holdninger her?

  2. Hei! Takk for kommentar. De siste ti årenes arbeid opp mot PoA har ført til få forbedringer av teksten, og kravet om et juridisk bindende PoA har ikke bred støtte blant statene. Det som jeg sikkert burde ha skrevet bedre ut i det siste avsnittet er at en del har tatt til orde for at sivilsamfunnsorganisasjoner bør slutte å fokusere på å forbedre PoA-teksten, og heller arbeide på andre måter. Blant annet ved å presse på for gjennomføring på nasjonalt plan av de punktene som faktisk er i teksten. Jeg mener ikke at vi bør rette blikket vekk fra FN på et generelt plan, det er den fremste arenaen for å oppnå de store endringene, men når det gjelder PoA kan det være vel så viktig å oppmuntre og presse på for lokale initiativ. (Fredslaget har ikke noen formell politikk på PoA, så dette er mine betraktninger).

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s