Alexander Harang er leder i Norges fredslag og fast spaltist i ukeavisen Ny Tid. Denne artikkelen kommer også på trykk i Ny Tid fredag 16.mai.
Denne uken avholdes verdens første multilaterale konferanse om autonome våpensystem i Genève. Hvis statene lykkes i denneøvelsen, kan forhandlinger om et internasjonalt forbud mot våpensystem som dreper uten menneskelig inngripen startes allerede i november.
Denne ukens anledning til en fredsreise til Genève er et viktig møte i Convention on Certain Conventional Weapons (CCW). Dette er FNs konvensjon for forbud og begrensning av våpen med særlig stor skadevirkning. Konvensjonen har i dag fem protokoller som forbyr splintvåpen som skaper svært små fragmenter, landminer, brannvåpen og blindende laservåpen. Denne uken er det autonome våpensystem – såkalte killer robots – som skal diskuteres.
CCW har 117 stater som parter, deriblant også Norge. Alle de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd er del av CCW. Et forbud mot drapsroboter fremforhandlet på denne arenaen vil derfor ha umiddelbar effekt på drapsrobotenes fremtid. Om vi ikke setter en stopper for utvikling, produksjon og bruk av drapsroboter nå, vil denne type våpen være i bruk om få år. For å forhindre dette etablerte en gruppe forskere og aktivister en kampanje for å forby drapsroboter i april 2013, Campaign to Stop Killer Robots. Undertegnede er nasjonal talsperson for denne kampanjen. Vi er i dag en raskt voksende global allianse av organisasjoner, og vi har førti aktivister fra tolv land tilstede i Genève under ukens CCW møte.
Dette er altså første gang drapsroboter diskuteres i et multilateralt forum som CCW. Selv om det foreløpig bare dreier seg om uformelle samtaler, er begivenheten et første steg mot mulige forhandlinger om et internasjonalt forbud. Det er mange grunner til at nettopp dette er viktig å få plass akkurat nå. Skal vi klare å unngå fremtidig krig hvor roboter dreper uten menneskelig overstyring, må altså et forbud mot denne typen våpen etableres før våpensystemene er ferdig utviklede og klare for kamp.
Diskusjonen om denne type våpenteknologi har i seg en rekke viktige filosofiske problemstillinger. Når menneskene avgir beslutninger om hvem som skal drepes til maskiner, bryter menneskeheten en helt ny barriere hva angår voldsbruk. Menneskelige følelser og forstand blir irrelevant i gjerningsøyeblikket. Med denne type drapsteknologi tilgjengelig vil både måten vi tenker krig og våpenbruk på, endres radikalt. Politikerne våre vil kunne gå til krig uten å risikere egne soldaters liv på slagmarken. Vi har allerede fått en forsmak på denne utviklingen ved eksempelvis USAs dronekrig i Pakistan og Jemen, og ved Israels droneangrep i Palestina. Når egen politisk risiko senkes ved at drapene begås med joystick på trygg avstand fra slagmarken, øker den politiske viljen til å drepe. Når drapsmaskinen selv får beslutte hvilke mål som skal angripes for så å ta beslutningen om dødelig maktbruk, vil det bli enda enklere for våre ledere å ty til vold i konflikt.
Fredag 16. mai avsluttes CCW-sesjonen om drapsrobotene. Forhåpentligvis vil vi da ha en klarere forståelse av hva statene tenker om de tekniske, juridiske og etiske problemstillingene denne type våpensystem reiser. Derfra er veien kort til FNs menneskerettighetsråd i juni, hvor også drapsrobotene står på agendaen. Høstens generalforsamling i FN vil også bli viktig, og allerede i november møtes CCW for å beslutte sitt videre arbeidsprogram. Om vi da kan få et mandat for å igangsette forhandlinger om et forbud mot drapsrobotene, kan denne prosessen gå historisk rask. Allerede før denne ukens CCW-sesjon har 44 stater uttalt seg om drapsrobotene, og med et økende moment denne uken, er det slett ikke umulig at vi kan lykkes i tide.
Folk lager fred 