Dette blogginnlegget er skrevet av Ingrid Brudevoll, koordinator i Fredslagets HIPP-gruppe.
Denne måneden har vi igjen en AVP (Alternatives to Violence Project)-workshop i Fredslaget, og fredslagets høstseminar blir dratt i gang av erfarne AVP prosessledere. Hvorfor velger vi AVP som metode? Vi har ikke problemer med vold i Fredslaget, tvert imot, vi har faktisk en veldig fin organisasjon med fredselskende mennesker i et av verdens beste og mest demokratiske land – selveste fredsnasjonen Norge – ikke sant?
En viktig del av livet i demokratiet er at du og jeg kan være med å påvirke og forme de viktige avgjørelsene – og dermed forme fremtiden. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for meg virker det likevel som noe nokså krevende og skummelt og veldig stort, det å ta skrittet helt ut i offentligheten med det jeg synes er viktig. Jeg tenker lett at jeg ikke har nok kunnskaper om hvordan ting fungerer, og dermed at min stemme ikke ”gjelds”. Jeg vet at jeg lever i et fritt land som et fritt menneske, og sånn sett er en av de heldige her på kloden, men hvordan får jeg egentlig tatt i bruk denne friheten min?
Det første målet med en HIPP (Help Increase the Peace Project) eller AVP-workshop er å bevisstgjøre og styrke deltakerens egen påvirkningsmakt, ut fra akkurat den jeg er, akkurat der jeg er i mitt eget liv, i enhver stor eller liten sammenheng jeg befinner meg i. Vi har ofte flere valg enn vi tror, og hvilke valg vi tar henger tett sammen med hvordan vi vurderer oss selv og vår egen verdi, dette man også kan kalle selvfølelsen. En enkel liten øvelse vi kan gjøre i workshop-sammenheng for å bevisstgjøre egne styrker kan være: Fortell gruppen om en ting jeg er god til, som ikke så mange vet om. Eller: En utfordring jeg har møtt, som jeg taklet på en bra måte.
Bilde: HIPP-workshop 2013
Dernest jobber vi med kommunikasjon. Hvordan uttrykker jeg meg best, slik at andre kan høre hva jeg sier, hvordan kan jeg observere bedre, og ikke minst, hvordan kan jeg bli en bedre lytter, slik at jeg hører hva andre prøver å si?
Samarbeid er neste hovedområde. Vi tar utgangspunkt i egne livserfaringer, eller i en samarbeidsutfordring som vi gir til deltakerne. Etterpå: Hvilken rolle tok jeg i den historien jeg var en del av? Hvordan påvirket jeg samarbeidet i denne prosessen? Hvordan kan jeg bruke disse erfaringene i samarbeidsutfordringene jeg har i livet mitt nå? Velger jeg å bruke mulighetene og evnene mine i en gitt situasjon?
Konflikter oppstår, det er en naturlig følge av at vi lever tett sammen, og at vi alle har våre individuelle behov og interesser. Hvordan finner vi vinn-vinn løsningene, slik at begge parter får det bedre, og begge parter får god læring ut av konflikten?
Felleskap – hva er det, og hvordan bygges det mellom mennesker? Dette er også et område vi har mål om å utvikle i AVP- og HIPP-arbeidet. Nesten umerkelig klarer de fleste deltakerne i løpet av en workshop å overskride sin vante komfortsone, og dermed stille seg åpen for å komme litt nærmere de andre. Kanskje ved å delta i en skikkelig barnslig lek, ved å ta en sjanse på å dumme seg ut eller miste litt av kontrollen. Dette er ikke en uvesentlig del av fellesskapsbyggingen, såpass kan jeg vel røpe, om dette området som rommer så mye av sorger og gleder, og som kanskje er den aller viktigste suksessfaktoren i HIPP/AVP.
HIPP og AVP virker gjennom å bevisstgjøre deltakerne på at de er endringsagenter der de er, og gjennom å styrke de ferdighetene som trengs for å være det. Å bygge opp disse grunnleggende områdene i seg selv kan gi bedre tilgang til egen skaperkraft og entusiasme i livet, og åpne for utvikling av nye handlemønstre. Å lære å respektere seg selv og andre kan være en god start. Å lære noen strategier for god kommunikasjon kan gi mot til å ta tak i en situasjon og påvirke positivt der jeg er, i det minste for mitt eget liv.
Vi har muligheten til frihet, så la oss bruke den. Vi kan alle bidra til å lage en mer fredelig verden der vi er, så la oss gjøre det. HIPP og AVP er små arenaer der vi kan prøve, feile, bli kjent med hverandre, le og gråte, øve og praktisere bedre kommunikasjon, bedre samarbeid, bedre konfliktløsning og bedre fellesskapsbygging.
Veldig bra dette her: “Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for meg virker det likevel som noe nokså krevende og skummelt og veldig stort, det å ta skrittet helt ut i offentligheten med det jeg synes er viktig”. Det kommer vel et tidspunkt hvor vi ikke kan la det være 🙂
Tydeligvis! Før eller siden sprekker alle bobler:) Man kan føle at vi lever i en boble av trygghet og ullen konsensus her i landet. Jeg liker overskriften på bloggen din: Consciousness in action. Veldig bra det og! Det er det lille punktet hvor du bevisst tar stilling til hvordan du vil handle – hvordan du vil svare – hvordan du vil reagere – hvordan du vil uttrykke deg – det lille avgjørende punktet som bare hver enkelt av oss selv kan skape:D
Pingback: IKFF | Rust ned! For et fredelig klima: Rapport fra IPBs kongress 2016